Ikke helt klar nei!

Så har vi hatt vår første prøvestart i EK og kjent litt på hvordan det er. Kivi fikk til noe bra og noe ble for vanskelig. I morgen er det nye muligheter 🙂. Nå skal jeg hjelpe til resten av dagen og se og lære hva de beste gjør.

Prøveområdet var skogsterreng, myr og vann. Cinden hadde roet seg betraktelig fra i går. Lufta var skarp og det var delvis overskyet som utover dagen ble strålende solskinn.

Vi gikk tre og tre. Ved den første «posten» visste jeg at oppgaven var krevende. Hund nr 1 ble sendt på en dirigering skrått ned en bakke, over vann og opp i lia på den andre siden. Hunden var ute av syne fra kort tid etter at den ble sendt til langt ut på vannet. Når hunden var på vei tilbake kom det skudd og kast bak masse kjerr ved eller i vannet. Den skulle Kivi ha hente men hun rotet seg helt bort på veien. Jeg lurer på om det var fordi jeg pekte ut retningen for henne og pekte i feil retning? Hm, det må jeg tenke litt på. Når jeg så skulle sende på dirigeringen var det relativt fårfengt når Kivi forsvant ut av syne. Hun gikk tilbake der hun misset markeringen. Etter lunsj fikk jeg se noen andre prøve. Da skjønte jeg at vi egentlig var sjanseløse. Så langt har vi ikke kommet i treningen. Det ble ikke bedre av at jeg ikke pekte nei mot markeringen før jeg sendte på dirigeringen. Skjerpings Ellisiv! Jeg er imponert over hva makkerne fikk til!

Vanskelig å hjelpe hunden når du ikke ser den….

Vi fikk beskjed om å koble hundene for å gå til neste område. Der ventet en dirigering med skudd i retning. Dummyen lå i vannkanten på en odde. Vi fikk beskjed om hundene skulle ta vannveien.  På vei tilbake ble det skutt og kastet en dobbeltmarkering for neste hund. Kivi hentet dobbeltmarkeringen selvstendig og effektivt.

Så var det dirigeringen. Det som så greit og oversiktlig ut ovenfra var ikke like enkelt når du sto nede på myra. Det høye sivet skjulte hunden helt. Det som var overraskende var at jeg måtte jobbe så hardt for å få Kivi til å hoppe ut i. Når hun først kom i vannet løste hund det fint, og godt var det, for jeg så henne ikke.

Så gikk vi videre til det siste område. Feltsøk i skog og en dirigering opp en bakke. Feltsøket gikk fint. Dirigeringen fikk vi ikke prøve ettersom nullen allerede var klar.

Dirigering opp bakken.

 

Inne i skogen har var feltsøket. Hundene ble sendt når makker var på vei tilbake

Selv om resultatet ble som det ble hadde vi en svært hyggelig dag. Takk til Osloavdelingen for en fin prøve.

 

%d bloggere liker dette: