Er vi klar for EK?

Optimistisk har jeg meldt på noen prøver i høst i eliteklassen.  Det store spørsmålet er om vi er klare.

Lørdag gjenskapte en liten gjeng prøveopplegget på EK-prøven til avd. Kongsvinger i august.  Været var strålende, terrenget myr, vann, skog og hogstflate.  2 og 2 ekvipasjer var inne av gangen.  Prøven startet med en drive mens hundene satt på en høyde og hadde litt utsyn til det som foregikk. Det ble skutt mange skudd, både med startpistol og dummylauncher og det lå igjen totalt 6 dummyer totalt. Etter driven ble det en laaang markering med skjult nedslag like til høyre for driveområdet til hver hund. Kivi strevde litt med å finne sin men holdt seg i området. Deretter gikk vi ned til vannkanten og sendte på søket. Dummyene lå i myra og i skogen på begge kanter.  Kivi hadde fulgt med hvor skytterne gikk. Hun søkte fint på myra, men hadde en tendens til å holde seg på høyre området i skogen, der hun hadde sett skytterne. Jeg måtte jobbe litt for å få henne over på andre kanten. Når hun først tok med seg det området søkte hun fint og fant den siste dummyen.  Så var det fotgående med et skudd over vannet på andre siden underveis. Så stoppet vi og jeg fikk i oppgave å dirigere Kivi over til andre siden av vannet og søke i et spesifikt område. Jeg prøvde å få Kivi til å svømme på skrå i stedet for rett over, så hun ikke skulle komme for langt til høyre for søksområdet. Da ble hun tydelig usikker og forventet at det skulle ligge noe i vannet. Når jeg ga opp det svømte hun fint rett over, opp på land, og søkte til venstre som jeg ba henne om.

Vel tilbake fikk vi en markering, skutt ut med dummylauncher langs vannkanten i motsatt retning av der driven var. Hun hentet den veldig fint, men skrekk og gru – det kom en ivrig pipelyd når hun satt av gårde. Det er jeg ikke vant til. Tydelig at launcher er en skikkelig trigger. Så var det makkers tur til å dirigere over vann. Det gikk superfint, det samme med makkers enkeltmarkering.  Så gikk vi videre fot langs land til et nytt myrområde. Der fikk vi anvist et svært lite søksområde 5 – 10 meter ut fra der vi sto. Der var det lagt ut små dummyer i skogkanten.  Hver av hundene hentet hver sin greit. Så var det en dobbeltmarkering for hver av hundene, skutt ut med launcher. (På prøven ble det selvfølgelig skutt med hagle og kastet). Den ene falt i vannet og den andre omtrent på linje men lenger bak og i skogkanten med skjult nedslag. Der løste begge hundene oppgaven greit. Så var det tilbake til nærsøket. Der måtte vi jobbe litt for å få inn de to siste, ettersom hundene hadde en tendens til å løpe utover i skogen. Hadde kanskje vært lurt å blåse stopp og nærsøk i stedet for å sende på vanlig søk, men med lav arm. Hadde det vært en ordentlig prøve var det slik jeg burde gjort det. Til slutt var det en kjeeempelang dirigering helt i enden av myra. På videosnutten under synes dirigeringsområdet lengst ut når Kivi nesten er framme hos meg.  Der ble det en del blåsing for å holde hunden synlig. Kivi hadde en tendens til å løpe litt for langt til venstre. Mulig fordi det var enklere å løpe der, men da så jeg jo heller ikke om hun var i rette området.  Ettersom vi var siste par ut fikk Kivi lov å løpe ut å hente den siste.  Da klarte vi oss med at jeg ropte «ut» 4 ganger. Mulig to av dem var unødvendige :).  Det som er veldig bra er at jeg fikk Kivi ut i området uten at hun ble usikker og hun hørte på fløyter og håndtegn. Kivi viste i det hele tatt mye positivt, men jeg fikk bekreftet at vi må trene mer på lange dirigeringer på land og skråsending over vann. Skader heller ikke å øve mer på lange markeringer med skjult nedslag. Hun blir også påvirket at det står kaster og skytter ute i terrenget.  Sånt sett var det en veldig god treningsøkt. Takk til Kirsti, Anne Lise og Marit for at de kjørte hele veien og for konstruktive innspill.

Oppsummert – er vi klar for prøvestart? Vel, det ærlige svaret på det er vel nei.   Men vi prøver oss allikevel. 🙂

%d bloggere liker dette: