Det har vært en travel vinter med mange hunder hjemme, full jobb og mange aktiviteter. Med bare to hunder hjemme og våren på full frammarsj, er det deilig å konsentere seg om jakttrening igjen. Hva er da bedre en en helg på jaktkurs med en god instruktør og bra terreng på Sæter, Kongsvinger.
Jeg var litt sein med å melde på, så Mira fikk plass i begynnergruppen. Men vi har vårt å jobbe med uavhengig av nivå på selve øvelsene, så utbytte ble det allikevel. Vi startet med en markering med skjult nedfall, på ca 20 – 30 meters hold. Mira fant ikke dummy med en gang og gjorde som Mira kan gjøre, hun rotet seg bort i noen andre lukter. Hun lot seg i hvert fall villig kalle inn og vi repeterte til 20 poeng. Så ble det kastet en ny dummy i samme område, vi snudde oss i midlertidig 90 grader for å markere en ny dummy som ble kastet. Den fikk hun hente før vi snudde tilbake og sendte på dirigering til den som var lagt ut. Mira var nå i gang og var konsentert om oppgavene sine. Mens de andre hundene jobbet med den samme oppgaven fikk Mira trene på å sitte i ro omgitt av nye folk og hunder i et innholdsrikt luktmiljø for Mira. Det var den første virkelig varme vårdagen, så godt også med en tur ned til bekken for Mira.
Neste runde omfattet vannapport og dirigeringsøvelser. Vi gikk to og to med hunden fot og fulgte Per rundt så hundene fikk se ulike områder der det ble satt opp to dummyer. Mira og jeg gikk sammen med Vera og Arnie. Dummyene var markert med hvitt så de skulle være godt synlige for hunden når de nærmet seg. Terrenget ble bruk, så en linje gikk rett nedover, en rett oppover og en på skrått oppover. Hundene fikk også en apportering hver seg i dammen, Mira leverte fint i hånd, men et slurvete mottak fra min side resulteterte i at dummyen havnet i bakken. Per mente at jeg kanskje burde bruke to hender når jeg tar i mot. Det er en mulighet, men enda viktigere tror jeg at jeg skal, når hunden kommer mot meg med dummy, løfte hånden og signalisere sitt og vente litt før jeg rolig tar i mot dummyen. Jeg hadde gode leverbiter i lomma, så Mira var nok litt ivrig på å hoppe inn på plass for å få belønning.
Hundene fikk så se at det ble kastet to dummyer i vannet, før de fikk hver sin tur for å hente den første dirigeringen. Arnie hadde det travelt og prøvde å ta med seg begge to. Så da ble det jobbet litt med det. Løsningen i dag var en kombinasjon av at Vera var på med innkalling med en gang han hadde plukket den første, mens Per sto ved den andre og brummet litt når Arni ville ta med den også. Mira fikk ikke samme utfordring, ettersom det var bare en som lå igjen til henne. Vi har jobbet en del med problemet bytting av dummy. Mira har en klar tendens til det. Det som ser ut til å hjelpe er å skap høy motivasjon for å komme raskest mulig til fører. Da er det om å gjøre å ha en belønning som trekker, men det krever systematisk arbeid.
Når Mira ble sendt på dirigering for å hente dummyen i dammen hadde den drevet under noen greiner. Hun ble stående lenge på kanten for å lokalisere dummyen. Når hun først hadde funnet den kom den greit inn. Jeg har opplevd på prøver at dommer har kommentert hunder som prøver å lokalisere dummy/viltet før den legger på svøm. Jeg hadde forsåvidt pekt ut retningen, så hadde hun lagt direkte på svøm i retningen jeg hadde pekt ut så hadde hun jo funnet den. Men det er kanskje en curly av typen Mira i et nøtteskall? Hun tenker selv og adlyder ikke blindt ordre. Egentlig en egenskap jeg liker, selv om det av og til kan være frustrerende.
Ved at vi beveget oss rundt med Per når dirigeringsområdene ble lagt ut fikk vi også trent mye fotgående. På en slik beitemark er det mange fristende lukter, så jeg brukte en del ros og relativt høy belønningsfrekvens for å unngå snusing og avsporing. Hvis det blir mye korrigeringer blir Mira fort lav og uinteressert, det er ikke et godt grunnlag for å trene. Det ga i hvert fall gode resultater for å løse helgens oppgaver. Hun var godt med hele veien og konsentrerte seg om oppgavene når det var hennes tur.
Dag to jobbet vi videre med samme tema, men i annet terreng. Mira var på topp og hadde god fart og drive. Etter en pause mislyktes hun på den første markeringen og rotet litt rundt. Jeg kalte inn og hun fikk en ny mulighet. Deretter fungerte det bra. Det forteller meg vel at jeg må fortsette å sørge for at hun har riktig tenningsnivå før hun får jobbe. Jeg rotet det også til for henne på den første dirigeringen. Hun stoppet for tidlig for å begynne å søke. Jeg trodde hun var langt nok ut og pushet henne ikke videre ut. Der tok jeg desverre feil – som vanlig. Når skal jeg lære, ikke lett uten dybdesyn, men jeg burde vite at jeg heller skal få henne for langt ut enn for kort. Det er bra å få sånne feil under trening og på kurs. Kanskje vi klarer å luke ut disse når vi en gang stiller på prøve?
Takk til Per og resten av kursgjengen for en flott dag i vårsol lørdag og våryr søndag. Kurset ga mersmak på videre trening. Noen prøve blir det neppe med det første om ting går etter planen. Nå settes kursen snart mot Tyskland, så får vi se om det kanskje blir valper seinere i sommer.