Notater etter en valpefødsel

Med god hjelp i huset og tid til å ta igjen tapt nattesøvn er tiden kommer for en liten oppsummering av Bella sin fødsel og valpenes status til lydene av sutting og knirking. For egen, og eventuelt andres læring blir dette notatet kanskje vel detaljert. Da kan jeg i stedet anbefale å skumme bilden og filmene i stedet. Valpene er så helt utrolig søte!

Bella puster lettet ut etter en anstrengende dag.

Oppblokking

På dag 59 etter inseminering ville Bella ikke en gang se på matskålen. Gjennom dagen var hun skiftevis urolig og valgte i de rolige periodene å sove i valpekassen. Det er rart hvordan de instinktivt skjønner hva den kassen er til. Hun nektet også utover dagen de andre hundene å komme inn på rommet. Uroligheten varte gjennom natten og det var da ingen tvil om at oppblokkingsfasen hadde startet. I denne fasen myknes fødselsveiene opp, slik at valpene skal kunne finne veien ut. Bella var rastløs, stirret bedende på meg, peste, gravde, vulva hovnet opp og det kom slim ut. Hun slikket seg ivrig og ville ut å tisse ofte. Dette gikk litt periodevis, men varte ganske lenge – fra ettermiddagen onsdag til første valp kom torsdag morgen kl 0645.

Bella får komme opp i sofaen under oppblokkingsfasen

Fødsel

På morgenkvisten kom så den første valpen ut, som alle valpene kom den med snuta først. Dette var en sort hanhund som veide 475 g. Den fikk en lyseblå ulltråd på. Bella var ivrig med å slikke, mens jeg prøver å passe på at hun er forsiktig med navlestrengen. Bella hadde helt sikkert klart alt selv, men valpene får også en tørkerunde med håndkle av meg, så jeg kan få en føling med hvor sprek valpen er og være sikker på at den raskt blir tørr. Valpen var kvikk og fin og fant raskt veien til puppen.

Førstemann er ute!

Etter en time kom valp nummer 2. Den hadde nok slukt en del fostervann og hadde problemer med å få trukket inn luft. Jeg la den i et håndkle i håndflaten, holdt to fingre på hver side av hodet og beveget den nedover med jevne rolige tak, som beskrevet av Astrid Indrebø i boka Genetikk, avl og oppdrett . Da boblet vannet ut av nesa og lettelsen var stor når den trakk inn luft. Når først luftveiene var fri ble det lyd i valpen og han var ivrig etter å få komme ned til mor. Heldigvis viste han gode reflekser og spiste med stor appetitt når han først slapp til, og det har han fortsatt med! Dette var nok en sort hannvalp, på 490 g. Nå kravler han rundt med en orange tråd rundt halsen. Tredjemann kom allerede etter 25 minutter. Dette var en brun hanhund på 407 g som fikk på seg en lilla ulltråd. Enda en hannhund. Hm, det er mange gode potensielle valpekjøpere som har ønsket seg en tispe. Skulle mine bange anelser om få tispevalper slå til? Jeg har akkurat lest en artikkel om at foreldrenes alder påvirker kjønnsfordelingen i et kull. En kombinasjon der tispe er en del eldre en hanhundene gir ofte en overvekt av hanhunder. Jeg hadde håpet at det ikke skulle holde stikk. Men etter enda 20 minutter kom det nok en brun hanhund, med hvit flekk på brystet. Stor og fin på hele 550 g, som nå kravler rundt med en grønn tråd rund halsen

Nå ble det en pause der ting roet seg. Valpene diet og Bella slikket og stelte valpene. Bella fikk hvile litt før vi tok en tur ut, deretter fikk hun litt mat i valpekassa (hønsekraft med druesukker og litt hønsekjøtt). Kl. 1120 kom så valp nummer 5. Til stor begeistring var det denne gang en tispe på 528 g. Hun var sterk og fin. Hun fikk på seg en rød tråd. Kanskje litt tradisjonelt, men det var nå sånn det ble.

Så roet det seg igjen. Når det nærmet seg to timer ringte jeg veterinær for sikkerhets skyld. Veterinæren mente, ut fra hva jeg fortalte at jeg kunne vente en stund til før jeg eventuelt kjørte utover. Jeg tok Bella med meg ut en tur til, denne gangen gikk vi lenger. Før tidsfristen vi hadde satt var ute var hun i gang med pressrier igjen. Forventningene ble til sorg når det viste seg at valpen, en stor fin sort hanvalp på 525 g var helt stille og slapp. Vi prøvde det meste for å få liv i valpen, men det var egentlig ganske klart fra begynnelsen av at det ikke ville gå og det gjorde det heller ikke. Bella pep og fikk stelle den døde valpen, til vi fikk lurt den vekk og fikk den ut av syne. Så tok det enda en time før sistemann meldte sin ankomst. Dette var en bitteliten svart hannvalp på 325 gram. Den var slapp når den kom ut. Ville bare sove og beveget seg lite. Vi frotterte den godt, etter at Bella hadde fått gjort den første slikkerunden, men den viste ikke særlig initiativ når den ble lagt ved siden av Bella med de andre valpene. Han fikk da litt druesukker på tunga og vi fortsatte med å frottere. Deretter fikk han litt geitemelk, servert på tunga via en liten sprøyte. Han slikket i seg 2- 3 milliliter. Da kviknet han til og begynte å suge når vi la han til. Gjennom de første timene passet vi på å legge han til en pupp som de andre hadde fått i gang. I løpet av dag to var han selv ivrig til å finne fram og det ser ut til at livskraften er der i fullt monn. Nå har han prosentvis lagt på seg mest av alle.

Litt mat underveis mens vi venter på de to siste.

Bella var rolig og fin hele veien under fødsel. Hun satte pris på litt kos imellom riene og var ivrig etter å slikke i seg alt av væske, hinner og morkaker. Jeg fikk bare lurt unna en morkake i løpet av seansen. Det har medført at hun ble litt løs i magen. Hun har derfor regelmessig fått Zoolac, en pasta som inneholder probiotika. Om det er pastaen eller tiden som har virket, har hun uansett blitt bedre.

Valpene dier ivrig. Minstemann til venstre

Dessverre hadde forvert Kristin havnet i karantene og gikk derfor glipp av fødselen. Heldigvis var svigerdatter Else hjemme. Det er godt å være flere, slik at én hele tiden kan følge med, mens den andre kan gjøre ulike praktiske oppgaver underveis. Fødselen varte jo over åtte timer, og med 4 andre hunder i huset er det mye som må ordnes. Stor takk til Else for god hjelp underveis! Kristin kom opp dagen etter til stor glede for Bella!

Ettertanke

Jeg har tenkt mye på hvorfor den ene valpen var død ved ankomst. Var årsaken at det tok ca 2, 5 timer fra forrige valp kom ut, eller var årsaken til at det tok langt tid at valpen allerede var død? Eller var det noe helt annet som var årsaken? Det er ikke så lett å vite. Hun hadde ikke pressrier i denne perioden, og det var ingen ting som tydet på at det var noe galt. I følge litteraturen, min egen og veterinærens erfaring, er det slett ikke uvanlig. Men neste gang kommer jeg nok til å være enda mer på alerten om det drøyer mer enn en time.

Men det er om å gjøre å ikke dvele for mye med dette, men glede seg over disse 6 livlige småtassene. Fødselsvekten varierte fra 325 til 550 gram. Gjennomsnittet var 462 gram, medianen 483 gram. Lille minstemann har på dag 2 lagt på seg 33 %, mest av alle, de andre har lagt på seg mellom 21 – 31 %. Variasjonen har nok til dels sammenheng med at det kan variere når de spiste sist og om de akkurat har fått tømt tarmene gjennom at Bella har slikket dem.

Slikking er viktig for å få i gang tarmfunksjonen

Dette var mitt femte valpekull, men det er like skummelt hver gang. Kanskje mer etter hvert som jeg har lært mer om hva som kan gå galt. Det er derfor gått at det er over. Nå gjenstår glede ved å følge valpene fremover.

Det synes at de har økt vekten i løpet av 2 dager!

Curly coated retrievervalper må være noe av det søteste som finnes!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *