Hundeferie i Hemsedal 2015

En lærerik uke er over og hundene er i topp form. Nå gjelder det bare å holde formkurven til de kommende jaktprøver og fylle på erfaring og sikkerhet i dirigeringsarbeidet. Kivi gikk på gruppe med Karin Friberg sammen med de andre unghundene. Gruppa var liten og vi kjørte to og to. Jeg var i gruppe med Tove Klemmetsrud og hennes fine flatcoated retriever Ludvig, på samme alder som Kivi. Når jeg nå prøver å memorere alt hun sa finner jeg god støtte i hennes artikkel om hvordan hun trener. Det som gjennomsyrer både hennes væremåte og hennes treningstips og verktøy er en ro og et fokus på eget og hundens kroppspråk. For eksempel er det noen ganger bra at hunden rister seg (”skaker av seg”) og andre ganger ikke bra. Bra når hunden har gjort feil – for å rense opp i hjernen. Dumt når hunden har blitt korrigert – da rister den det av seg og fortsetter som før.

 Hunden leser oss veldig godt, og ved å være bevisst på hvordan vi beveger oss og hvordan vi sender hunden kan vi gjøre det mye enklere for hunden å lykkes. Kivi fikk prøve seg på enkle apporteringer før vi raskt gikk over til dobbeltmarkeringer for å lære hunden å være lydhør for hva som er oppgaven. Ved å vende opp fra den siste med et forsiktig ehhnei, for deretter å si fot og vende opp mot den andre lærer de seg fort å rette oppmerksomheten i ønsket retning.

Neste dag tok vi det enda et skritt lenger ved å bruke kroppen bevist når vi sender hunden ut fra avstand med høyre vending eller venstre vending bakover. Ved å legge tyngden på den foten du ønsker at hunden skal vende seg bakover og lese av hunden og sende den ut når den begynner å se og vende seg litt mot riktig retning skjønner hunden rasker hva som er forventet.  Deretter fikk de prøve seg på feltsøk. For å utvide viljen hos hunden til å gå ut, sendte vi den ut enda vi viste hundene hadde hentet alle. Når hunden ga opp og var på vei tilbake blåste vi stoppsignal og hunden fikk sitte ute i feltet mens vi gikk lenger ut (det vil si den som førte hunden), klappet litt i hendene og slengte ut en dummy til. Så gikk vi tilbake og satte hunden i gang igjen med feltsøket. Hunden lærte raskt at det ikke var lurt å komme tilbake, men å fortsette med et utvidet søk lenger ut. Når jeg skulle sende Kivi ut etter at hun hadde sittet og ventet gikk hun ikke ut. Da lærte jeg at det var lurt å rose henne først før kommandoen kom, slik at hun ikke satt og kjente på at hun ikke hadde gjort riktig først. Det hjalp! Hun la ut med fornyet iver, søkte langt ut og kom stolt tilbake med byttet.

Et nøkkelord gjennom hele uka – overrask hunden. Da får du oppmerksomhet og hunden erfarer at du sitter med nøkkelen.

De to første dagene med Lara var vi på Fagerset i Grøndalen sammen med elitehundene. Der bød terrenget på eng, diker, kratt, bekker og elver. Første økta startet med noen enkle markeringer med tennisball på jordet. Lara var supertent når Øyvind viftet med ballkasteren og kastet tennisballer! Deretter var det fotgående mens det ble kastet baller til siden som en av de andre hundene som sto igjen på linje skulle hente.  Fotgående er vanligvis Laras sterke side, hun gikk fint, men med all oppmerksomhet rettet mot ballkaster og ballene….

Deretter var det en skjult dirigering mot elva på andre siden av jordet, over det området der tennisballene tidligere hadde landet. Lara forsvant i buskaset og brukte lang tid på å komme opp igjen. Lærdom for meg: blås stoppsignal før hun forsvinner ut av synet……

Så var tiden inne for å bruke terrenget og teste ut hvor godt hundene kunne nærsøksignal. Hundene fikk utfordringer med lange avstander, terrengskifter og uventede oppgaver som for eksempel  nærsøk mens hunden tror den er på vei for å hente en markering, alternativt stopp og en sidedirigering til noen andre dummyer. Lara så svært spørrende på meg flere ganger og vi konkluderte vel alle at ingen av hundene kunne nærsøksignalet så godt at de satte nesa i bakken direkte på nærsignalet mens de var i full fart ut for det de trodde var å hente en dummy. Kom det et stoppsignal først derimot, gikk det bedre. Lara hadde også vondt for å tro meg da jeg stoppet henne for at hun skulle hente noen baller til høyre for den retningen dummyene lå i i stedet for markeringen. Hun lot seg overtale, men jeg skulle gjerne ha sett at hun reagerte raskere, med større tillitt til meg. 

Dagen var fin og varm og hundene fikk litt vannarbeid til slutt. Vi sto på linje mens det ble kastet både ut mot vann og i motsatt retning på land. Hundene måtte følge med på vendingene våre raskt for å få med seg markeringene. Det gikk greit for Lara og hun fant dummyen i elva selv om den drev med strømmen.

Dag to var det kaldt på Fagerset i regn og vind. Men det ble fort glemt når vi startet å trene. Vi varmet opp med ballapportering på kryss og tvers hvor ny hund ble sendt mens en annen var i arbeid. Her måtte hundene holde fokus og ha alle sanser skjerpet.

Deretter jobbet vi med lengden på utadsendingen ved å bygge videre på området som ble etablert dagen før. Hundene måtte krysse to diker og løpe langt oppover jordet på andre siden.  Samtidig var det selvfølgelig forstyrrelser og fristelser i form av tennisballer strategisk plasset på siden.

Etterpå var det Walkup med skifte mellom markeringer og tilbakesendinger til dummyer vi hadde lagt ut der vi startet.  Ved dirigeringer der hunden mislykkes pleier man vanligvis å kalle inn hunden, gå nærmere og sende hunden på nytt. Øvind Veel hadde en alternativ vri ved at han kastet ut noen baller på hver side av retningen som hunden ikke skulle hente for å forsterke retningen og øke læringspotensialet. Det var et godt tips når det kombineres med et lite eehnei på de som ikke skal hentes.

Etter to svært aktive dager var det godt å reise opp på hytta tirsdagskvelden der Jan ventet med god middag. Dagen etter gikk vi en tur på fjellet og lot hundene komme ørlite grann ut av båndet for å bade i et tjern. God rekreasjon for både to og firbeinte.

Hundeferie i Hemsedal er også litt ferie for to og firbeinte, ettersom onsdagen er obligatorisk fridag. Tirsdag ettermiddag reiste jeg på hytta i Lykkja og Jan spanderte god middag. Dagen etter gikk vi en fin tur på kjølen og bikkjene fikk dukka seg i et lite tjern.

I regn og vind torsdag var det Lara som fikk oppmerksomhet først. Nå var det vannarbeid som sto i fokus. En øy ble etablert som målområde, deretter ble det å sende til øye, med alternativer – opp på øya og finne dummy – eller dirigering til høyre eller venstre. Poenget var først å befeste retning ut mot kjent målområde – deretter overraske hunden ved å stoppe og skifte retning. Målet var at hunden skal kunne sendes til ønsket område, trass i påvirkning og drag mot andre retninger.

Lara lærte mye av dette og var lett å styre på vannet med et rolig nei når hun svømte i feil retning og oppmuntrende ja når hun svømte riktig. Faktisk lettere å styre på vann enn på land. Fikk også tips om å støtte hunden på lette oppdrag, slik at den blir vant med oppmuntring underveis. Det kan komme godt med den dagen det blir vanskelig.

Etterpå var oppdraget å finne dummyer i et sivområde samtidig som det var kastet ut baller i et annet. Lara holdt seg til sivområdet og søkte bra der, men strevde med å finne ballen i det andre området, ikke rart ettersom den visstnok drevet av gårde.  

Deretter brukte vi igjen øya. Det ble kastet en markering på land på andre siden av øya. Hundene ble sendt ut, men ble stoppet på øya med nærsøksignal, før den etterpå fikk hente dummyen på andre sida. Utrolig lærerik økt både for hund og fører!

Så var det å hive seg i bilen og reise opp til Grøndalen igjen.  Første tema var terrengskifte, med markering over kantvegetasjonen langs et jorde, over en grøft og ut i skogen. Kivi hadde ikke problemer med dette. Deretter kastet vi dummyer ut i tre områder – et øverst på jordet, et i kanten og et helt nederst på jordet. Det gikk greit å sende til toppen av jordet, mens vi slet litt mer med sidedirigering. Vi fikk høre viktigheten av å være oppmerksom på hvordan vi gir signaler med kroppen. Dersom vi på sidedirigering holder armen nedover kommer hunden fort hjemover. Både Ludvig og Kivi bar preg av å være slitne i hodet, og når vi skulle sende på den lengste dirigeringen nederst på jordet slet begge to med å komme langt nok ut.

Fredag var vi tilbake ved Torsetstølvegen og trente blant annet på vannmarkering og vanndirigering, samt working test.  Et nyttig tips: Hunden er under bedømmelse fra du tar av båndet til du setter det på. Etter avlevering viktig at hunden setter seg på plass slik at du får på båndet rolig før du roser hunden.

Mange detaljer kan hjelpe hunden til å lykkes.  Blant annet hvordan du vender deg på en dobbeltmarkering. Viktig at hunden har en god fot og kan følge med om du vrir deg og tar et skritt til høyre eller venstre. Kan også være en hjelp og peke og si marker. 

Gruppen til Lara avsluttet fredag på Fagerset med en walkup med markering med dummy over bekken eller tennisball i sivet over elva. Deretter var det ”kaos”trening, med hunden i firkant og en hund i midten. To medhjelpere og Øyvind kastet i flere retninger. Vi visste ikke hvem vi skulle hente så både hund og fører måtte følge med og holdet hodet kaldt mens hunder ble sendt av gårde i flere retninger. Deretter var det en ny runde walkup før vi igjen jobbet med dirigering over elva.

Helt til slutt fikk hundene en skjult dirigering over vann til et sivområde. Lara lystret ikke sidedirigering med en gang. Hun har det med å følge sitt eget hode. Jeg blåste stopp, ventet litt, og dirigerte til høyre – da fant hun den med en gang. Se der, kanskje det lønner seg å høre på meg! Skulle gjerne sett at hun tok signalene med en gang. Poengene raser fort nedover på en workingtest.  Men Lara ble klart bedre i løpet av kurset. Det hjalp å si ”Så” i stedet for ”Ja” på sidedirigering. ”Ja” tolker hun fort som ja til å gå der hun vil. Da er det ikke så rart om det ikke fungerer så bra.

Lørdagen var det en avsluttende workingtest.

Post           1             2             3             4          5

Kivi            20           17           10           18           9           74                          

Kivi mistet poeng mest på den ene av dobbeltposten til Øyvind Veel. Den første markeringen landet i vann og den hentet hun fint (18 p). Den andre landet på landtungen på andre siden. Kivi, som vanligvis er så ivrig på å hoppe i vannet, løp langs vannkanten for å prøve å se dummyen før hun la på svøm og jeg måtte jobbe for å få henne ut i riktig område (9p). Hun mistet også poeng ved posten til Asbjørn Kristiansen, hun brukte tid på å finne dummyen og la den ned en gang på vei inn.  Ellers synes jeg det gikk fint og Kivi var godt i hånd, oppmerksom og rolig med fine avleveringer.

EK

Lara 16           17           16           14           10        73           2. vinner

Jeg var spent på hvordan det var å gå en workingtest i Eliteklassen, men vi tok utfordringen og var glad for det. Lara kom på 2. plass i gruppa med 73 poeng!  Mest poeng mistet hun på en vanndirigeringspost. Hun gikk i land på feil side av vinden (takket være meg, som Øyvid Veel påpekte, og jeg måtte jobbe litt for å få henne til riktig side. Ellers var det ingen store feil, men litt småplukk her og der.

Takk til Øyvind Vell og Karin Friberg, Tove, Sarita, Nils B, Anne Lise og Mette for en lærerik og morsom uke!