Tiden går så alt for fort

Tida går alt for fort, tenk bare 2 uker til valpene skal reise.  Denne uka har det vært kaldt, så valpene har fått utfolde seg mye inne, selv om de også har prøvd seg ute i snøen.  Valpene veier nå mellom 5 og 6 kg. Det ble mange cm med markekur. Valpene liker ikke smaken av pastaen, men med litt leverpostei etterpå var det fort glemt.  Personligheten trer stadig tydeligere fram. Fine typer alle som en. Nå har jeg også fått svar på deler av gentesten – 2 av jentene er fri for EIC og 2 er bærere. Neste sjekkpunkt er helsesjekken hos veterinær ved 7 ukers alder og en uformell valpetest. Curlygames Helppo, den brune hanhunden har dessverre et utpreget overbitt. Da blir det nok ingen utstillingskarriere på han, jeg tror vel ikke han er så lei seg for det. Men de potensielle eierne har fått noe å tenke på.  Dersom de faller fra kan han få en karriere som førerhund.  

I går fikk valpene en tur i skogen. Alle valpene tok for seg bra, ingen sto igjen og hang. Men noen lekte så intenst at de ikke fulgte med. Men da jeg blåste i fløyta oppdaget de at de var alene og kom springende, eller hoppende er kanskje mer riktig å si.  Lille blå datt i bekken, men klatret fort opp igjen.  Et sted var det overvann. Alle måtte vasse og mange benyttet anledning til å drikke litt. Det var stubber, groper og røtter som måtte forseres, snuses og smakes på.  Vel tilbake til bilen sovnet alle i fanget mitt i sola. Da var det bare å løfte en og en inn i buret i bilen til en fredelig kjøretur hjem.

I dag har vi også hatt besøk av broren til Kivi med familie, blant annet to barn. Det er deilig med barn som er flinke og rolig med hundene og en fryd å se hvor tillitsfullt valpene møter nye mennesker. Det lover bra for framtiden.  Nå har heldigvis varmen kommet. Vi skal nyte en fridag til, men deretter må valpene være i hundegården om dagen. De har prøvekjørt opplegget.  De lekte ute og krabbet inn i huset når de ble trøtte. Der sovnet de i en haug. Jan har snekret en trapp så de lett kommer inn.  Kivi har en seng valpene ikke kommer opp i, så hun kan få litt fred når hun trenger det. I morgen må vi fylle opp hundegården med litt spennende saker, slik at de har noe å drive med mens de er der.  Selv om det ikke blir så mange timene er hvert våkent øyeblikk en mulighet for å lære og for å få ny erfaring. Da er det viktig at de stadig blir presentert for nye nytt, samtidig som de får tid til å leke med hverandre og ikke minst – sove godt mellom slagene.

Til sist en film av lille Ukkonen som møter Aiko til litt valpesosialisering.

%d bloggere liker dette: