Endelig i gang igjen – fra BK til EK trening på en helg

Gipsen er av og krykkene er kun i bruk til avlasting. Det var på tide, slik at Mira og jeg kunne få med oss mye av jaktkurset til Roar Børresen. Jeg har deltatt på to jaktkurs med Roar Børresen under hundeferie i Hemsedal, så dette ville jeg ha med meg. Hans systematiske og gode opplegg er bra for både meg og Mira.

Roar legger vekt på systematikk, ro og oppbygning. Det er ikke for ingen ting han kaller kurset «Fra BK til EK trening på en helg. Vi gikk igjennom teoridelen fredag kveld. Bra med repetisjon og gjenoppfriksing og noen nye aha-øyeblikk. Jeg har i utgangspunkt alltid handlet forskjellig ved markeringer og dirigeringer, men har vaklet litt i senere tid, ettersom det nå er mer vanlig med samme utsending uansett. Roar viste en film fra en eliteprøve der markeringsvinkelen i forhold til dirigeringen var liten. Men hunden lyktes, nettop fordi hunden skjønte at det nå var dirigering og at markeringen skulle hentes etterpå. Når jeg også tenker tilbake på de praktiske jakter jeg har deltatt i, hvor det handler om å sende hunden raskt, føler jeg meg komfortabel med å holde på forskjellen på markering og dirigering. Jeg tror det gjør det enklere både for meg og hundene.

Treningsprinsippene er relativt enkle – tren på en og en ting av gangen under innlæring. Begynn enkelt og øk vanskelighetsgraden underveis (avstand – terreng – vinkel). Trener du linjer trener du ikke nærsøk – da skal hunden lykkes raskt når den kommer fram. Hent den siste dummyen i søket selv. Ikke bruk opp fyrstikkene under trening – fyll opp esken i stedet. Skjærer ting seg under trening har du antagelig gått for fort fram. Vær tålmodig. Tenk balanse mellom selvstendighet og lydighet. Send hunden på markering fra samme sted hunden så markeringen falle. Vær nøye med ritualene på trening. Send ut på samme måte hver gang – ta i mot hunden på samme måte. Øvelsen er ikke ferdig før hunden sitter ved siden av deg igjen.

Markering

Bruk referansepunkter. Har du kastehjelp be kaster ikke flytte seg. Kaster blir referansepunktet. Bruk et tydelig referansepunkt i terrenget om du er alene. La hunden jobbe uten forstyrrelse om den arbeider i søket, selv om det tar tid, så lenge den jobber. Øk avstanden ut fra referansepunktet du har satt deg.

Dirigering/linjer

Ved å gå linjen med hunden og sette hunden med front mot der dummy lander kan det ved gradvis økning av vanskelighetsgrad venne hunden til lange avstander og flere terrengskifter. Tenk på vindretning når du legger ut dummyen, hunden skal kunne gå ganske rett på når den kommer fram.

Praktisk trening

Lørdag var tiden for BK hunder og søndag for hunder som trener for AK. Vi var 8 på kurset og ble derfor delt i to grupper. Vi startet med fotgående, alle fire i bredden, utlegg av dummy, hvor vi hentet dummy selv. Dette for at hunden skal få en god start i gruppe med ukjente hunder, og for å etablere ro. Deretter gikk vi til hver vår pinne, men relativt god avstand ute i terrenget. Vi startet med å legge dummy ved pinnen vi sto ved – mens hunden fikk sitte å se, for å etablere samme bilde som hunden vil se når den kommer for å hente. Så gikk vi til neste pinne og sendte hunden ut til pinnen vi startet ved for å hente dummyen. Så la den som nå sto på den pinnen ut en dummy, som hunden deretter ble sendt på i neste runde. Så gjorde vi det samme diagonalt. Mira virket som hun synes det var gøy å hente dummyer og var ivrig med god fart. Fotgående var også bra – på tross av min noe ukontrollerte haltende gange. På siste dummy mistet hun litt fokus og løp mot Nikki, men kom kjapt når jeg endelig fikk fløyten fram.

Neste økt var dirigering med markering som forstyrrelse. Vi startet med å gå ut å legge dummy. Gikk et stykke tilbake – opp på en haug og litt bortover. Så ble det kastet en markering skrått til venstre. Først skulle dirigeringen inn og deretter markeringen. Mira hentet dirigeringen fint – uten antydning til å løpe mot markeringen – men når hun skulle hente markeringen datt hun ut litt når hun ikke fant den med en gang og fortsatte litt i sin egen verden. Men da blåste jeg stopp, pekte og blåste nærsøksignal. Da kom hun på nett igjen, søkte fint og kom tilbake med dummyen. Etterpå pratet vi litt om når man griper inn ved markering. Jobber hunden venter du, men stopper den, slik Mira gjorde, kan det være greit å gripe inn. Vi repeterte denne øvelsen to ganger til. Den siste gangen var avstanden lang og hunden måtte krysse en bekk og på grunn av terreng og tåke kom hunden ute av synet etterhvert på dirigeringen. Desto større glede når hunden kommer ut av tåken med dummy i munnen. Når Mira skulle hente markeringsdummyen siste gang misforsto hun oppgaven og begynte å søke rett foran oss. Jeg kalte henne inn og vi gjorde det en gang til, men denne gangen haltet jeg meg opp til samme sted som hun satt når hun så dummyen falle. Da løp hun rett ut, søkte bra og kom tilbake med dummyen. Jeg gjorde det derfor vanskelig for henne, når jeg ikke lot hun få samme bilde i hodet som hun hadde når dummyen falt.

Hva som skjedde videre i kurset fikk jeg desverre ikke med meg. Beinet mitt hadde fått nok. Men det var deilig å komme igang med trening igjen og gøy å se at Mira var ivrig og glad i arbeidet.

Bildet fra området ved Sæter, Kongsvinger
Treningsområde for helga – bildet er fra lørdagen – søndagen var det tåke.