Lørdag fikk Kivi og jeg med oss andre del av kurset på Dillingøy med Øyvind Veel, takket være Frida som passet Lara og valpene. Som vanlig for tida var det strålende vær.
Vi startet med å stå på lnije på jordet rettet mot skogkanten. Der gikk det en dobbeltmarkering med god avstand mellom. Så ble det skutt oppover mot en dirigeringspost hundene ikke hadde sett bli lagt ut. Avstanden var lang. Kivi løp ikke rett ut og måtte blåses inn i området og strevde så med å finne noe. Jeg gikk derfor ut. Satte henne i området og blåste søkssignal med retningstegn på litt avstand. Det håper jeg hun fikk noe ut av. Markeringene gikk stort sett fint for alle hundene.
Så fikk vi heldigvis prøve oss på litt vannarbeid. Ved land vokser det mye siv, men det er en relativt åpen gate ut mot åpent vann. Det ble kastet dummyer på hver side av åpningen. Tanken var å få hundene utover i åpning før det ble blåst sidetegn, ettersom det er vanskelig for hunden og se oss, og vanskelig for oss å få hunden til å høre når den har forsvunnet inn i sivet.
Etter en pause fortsatte vi med walkup, med en dirigering og en dobeltmarkering. Så fortsatte vi mot andedammen der det ble kastet en markering i høyt gras iblandet litt brennesle innimellom. Der strevde hundene litt med å bedømme avstanden.
Til slutt var det igjen vannarbeid. Her ble det kastet ut mange dummyer som hundene så, så ble en og en hund sendt i søk. Dette gjorde vi to ganger. Første gangen var dummyene i midten av sivbeltet, andre gangen lenger ut. Det er vanskelig for hundene å orientere seg i sivet og det er viktig å få dem til å gå utover i dybden av søket.
Kurset var lærerikt og Kivi fikk prøve seg på mange fine oppgaver. Gøy å se at iveren og tempoet var mye høyere enn sist. Lydigheten er forsåvidt på plass, men jeg må jobbe med at jeg gir klare, tydelige tegn, og legge grunnlaget for at Kivi i enda større grad skal stole på at jeg vet hvor hun skal. Iveren ved vann var også litt i overkant, håper det tilskrives at det ikke har blitt så mye vannarbeid hittil i år.