Første uke har passert. Valpene har lagt godt på seg. De to største hanhundene veier nøyaktig det samme, 934 gram. Ellers varierer vekta mellom 700 til 760 gram. Kamomilla er rolig og tolerant. Mira og Kivi får komme inn på rommet med valpene og får sove sammen med oss. Fredag kom datter Frida og niese Sigrid på besøk. Planen var at de skulle være med på fødselen, men der ble de snytt. Jeg var litt spent på hvordan Kamomilla skulle reagere. Vi tok det pent ved at de først satt med ryggen til og snakket med meg, for deretter å komme litt nærmere og sitte ved siden av fødekassen. Kamomilla tok det med ro og aksepterte også at de etter hvert fikk hilse på og kjenne på valpene – ikke minst lukte på dem. En deilig lukt.
Søndag kveld kom Kristin, Kamomillas matmor. Hun skulle passe valpene mens jeg hadde en avtale med hudlege for å få fjernet noen føflekker.
I løpet av uka har også apetitten kommet tilbake. I flere dager var det håndforing i valpekassa. Tørrfor var overhode ikke av interesse. Men youghurt og vom og hundemat puppy ble akseptert. Nå kommer hun og sier fra at hun er sulten og spiser også tørrfor (valpefor) i tillegg. Hun er fin og blank i pelsen, noe slunken men ikke mager.
