Sesongens siste post i jaktcupen

Allerede er luften skarp og kveldslyset vakkert. Men været er varmt og stemningen god som alltid på jaktcup i Sørkedalen. Om inspirasjon til posten ble hentet fra helgas mesterskap vites ikke; opplegget var i hvert fall som følger. Skudd og lange markeringer hvor kun en del av banen i lufta var synlig til venstre og til høyre, men først en dirigering i midten, ganske kort. Kivi er høyløpsk, spennende å se om hun klarer å konsentrere seg.

Dirigering først. Jeg er i ferd med å øve inn ny posisjon for å se om det blir tydeligere. Kivi løper fint rett fram og stopper på fløyte, men vil til høyre etter markeringen. Må til med mer fløyte for å få henne litt til venstre. Så får hun ferten og plukker dummyen. Deretter sender jeg til dummyen til venstre. Hun løper fint ut men dreier igjen mot høyre. Heldigvis er det en liten åpning i skogen så jeg ser henne. Til med mere fløyte for å få henne til venstre.  Jeg ser jo ingen ting men blåser nærsøk for å støtte henne på at hun er i riktig område. Hun jobber lenge og stopper litt så jeg må blåse mer. Så forsvinner hun ut av synet helt til hun plutselig dukker opp med de  grønne tøyposen i munnen. Så sender jeg henne på den siste markeringen. Den løser hun fint selv. Ja, ja. Det positive er at hun klarer å konsentrere seg såpass selv om hun er høyløpsk. Hun løser jo oppgavene selv, men trenger litt mye hjelp. Morsom post som gir inspirasjpn til videre trening.

%d bloggere liker dette: